Skjervøy kirke er fra 1728, og er den eldste trekirka i vårt bispedømme. Mens kirka nærmer seg 300 år, er faktisk altertavla enda eldre; fra 1664. Skjervøykongen; Christen Michelsen Heggelund skal ha skjenket denne til kirka som den gang sto på Skjervøy. Da dagens kirke ble bygget, ble altertavla overført til den nye kirka. Her følger en presentasjon av altertavla basert på rapporten fra konservatorene og annen tilgjengelig dokumentasjon.
I 1877 ble det igjen utført større endringer og ombygging av kirken til mer nygotisk stil, og den gamle altertavlen ble da byttet ut med en kopi av Guido Renis «Jesus på korset», utført av Christen Brun.
Hovedmaleriet fra den gamle altertavlen ble sendt til Tromsø museum, mens omramminger og oppsats for øvrig led en verre skjebne på prestegårdens mørkeloft. Etter krigen ble det nødvendig med gjennomgående reparasjoner av kirken, og på 1950-tallet ble det dermed gjennomført en fullstendig restaurering og tilbakeføring av kirken til 1700-talls stil, mht både vinduer og inventar. 1800-tallets altertavle ble med dette flyttet ut av kirken og overført til Oksfjord kapell, og den gamle altertavlen fra 1664 ble igjen hentet frem og restaurert hos Riksantikvaren, ved Finn Krafft. Altertavlens ulike, bevarte elementer ble avdekket for sekundære malingslag, for tilbakeføring til 1600-talls bemaling, og tapte elementer i omrammingen ble erstattet med nyproduserte, rekonstruerte elementer.
Arkitekt Hans Magnus bisto kirken og Riksantikvaren med restaurering av kirkebygget i Skjervøy i årene fra 1955-57. Han tegnet og fikk oppført en rekke kirker i Troms og Finnmark etter krigen, bl.a Loppa kirke (1953). Loppa kirke har identisk utformede dekorelementer på begge sider av alterbildet som Skjervøy kirke idag, så vi antar at utformingen til de nye, rekonstruerte delene av altertavlen i Skjervøy kirke er gjenbruk fra Loppa kirke.
Under til venstre er bilde av det lille maleriet øverst på alteroppsatsen slik det ser ut i dag. Motivet er svært vanskelig å lese - siden det også er høyt oppe er det kanskje få som kjenner til dette sekundærmaleriet på altertavla vår. Motivet skal være «Salvator mundi», Kristus som verdens frelser, av Leonardo da Vinci. Denne forfatter (kirkevergen) får ikke dette til å stemme. Prøv å sammenligne de to.
Anbefalte tiltak for begge maleriene er rens og konservering av overflatene. Malerienes overflater beskrives som «svært nedbrutte matte, utmagrede og derfor fuktsensitive». Det anbefales også retusjering og noe overmaling. Imidlertid; arbeid som gjøres på slike antikviteter vil generelt være av konservativ art hvor det viktigste er å bevare den historiske og kunstneriske verdien for ettertiden. Estetikk og formidling kommer i andre rekke. Spesielt for sistnevnte maleri skal vi ikke ha så store forventninger til resultatet etter restaurering.
Bildene under er før- og etterbilde for renoveringen i 1956-1957. Til høyre er det originale maleriet hentet frem, og vi ser de rekonstruerte elementene på begge sider av hovedmaleriet, samt kulene på toppen. Begge foto fra Riksantikvarens arkiv.
På det nederste tekstfeltet står det:
Til denne kirkes Beprydelse haver ærlig velaktede og forstandige mand Christen Michelsen Heggelund ladet denne tavle bekostet og oppført 1664.
Det sies at det opprinnelig var et maleri av nattverden på dette feltet, og at dette måtte vike for at Heggelund skulle få sin kreditering. Konservatorene finner tydelige spor av retusjering og oppmaling, men ingenting som tyder på et underliggende maleri her.
(Artikkelen er en gjengivelse av Menighetsbladet utgitt desember 2023.)