«Det var aldri meningen til ildsjelene på Arnøya da kirka ble bygget, at den ikke skulle ha altertavle. Til åpningen ble det laget et kors i lakkert furu med lys bak, plassert på veggen bak alteret»
Slik innleder daværende kirketjener Jørgen Hansen ett av sine mange skriv i arbeidet med altertavle for Arnøy kirke. Her følger en kort historikk:
2007: Første vedtak i menighetsrådet om altertavle til Arnøy kirke gjøres, man oppnevner en komité bestående av sokneprest Alfsen, kirketjener Jørgen Hansen, og menighetsrådets leder, Helge Andersen. Deretter følger en lang prosess med mange forslag og ideer.
Det sies at ved innvielsen av kirka lovde sjefen for daværende Skjervøy og Nordreisa sparebank å stå for utgiftene til altertavle. På denne bakgrunn lykkes man i å få tildelt kr 200 000,- til prosjektet fra det som da var blitt Sparebanken Nord-Norge den 7. november 2007.
2011: Komiteen legger frem sitt forslag for menighetsrådet som gir sin tilslutning. Forslaget omfattet altertavla slik den står nå, samt montering av et ekstra andreaskors i taket, oppdeling av alterringen og maling av koret.
Selv om forslaget var godkjent av menighetsrådet, skulle det også godkjennes av biskopen. Imidlertid fikk bispekontoret aldri søknaden, og saken stoppet opp.
2016: I april tas saken opp til ny behandling, og får følgende vedtak: Vedtaket står fortsatt ved lag, med unntak av endring av alterringen.
2018: Rådet vedtar at altertavle med maleri og ramme prioriteres, og at «maling av koret forutsetter finansiering». Søknad sendes biskopen. I juni behandler rådet biskopens svar, hans ønske om en fargelagt skisse etterkommes. Biskopen godkjenner prosjektet, og i desember vedtar menighetsrådet at altertavla skal realiseres.
2019: Planene for altertavle offentliggjøres, og det utløser et kraftig engasjement blant folk som mobiliserer mot prosjektet generelt, men spesielt planen om maling av koret. Dette resulterer i at menighetsrådet i august vedtar at «maling av koret i Arnøy kirke gjennomføres ikke og tas ut av altertavleprosjektet.»
Søndag 17. november er altertavla på plass, og dette markeres ifm gudstjenesten. Kunstnerne Geir Samuelsen og Jørgen Hansen takkes med gode ord og oppmerksomhet. Det viktigste for dem samt—som for menighetsråd og oss ansatte— er nok den entydig positive mottakelsen altertavla fikk av kirkegjengerne denne søndagen.
2020: Vi planlegger å montere belysning av altertavla på nyåret, samt at ramma skal justeres litt i forhold til maleriet.
Symbolikken i altertavla
Utformingen av ramma tar utgangspunkt i den bærende konstruksjonen i kirka - laminerte ribber som står parvis på langveggene og er forbundet øverst med andreaskors.
Ribbene som danner rammen rundt alterbildet settes ikke helt sammen, og danner dermed et spenningsfelt øverst, som mellom to elektroder, og her plasseres symbolet Guds øye i en trekant med lysstråler rundt. Denne omrammingen kan også føre tanken hen til en skipsbaug eller til hender lagt sammen i bønn. Alterbildet avgrenses nederst av et «rekkverk» lik det foran galleriet.
Sirkelen symboliserer evigheten, blåfargen Himmelen. Den likesidede trekanten symboliserer den treenige Gud med det allseende Guds øye. Rundt trekanten stråler det guddommelige lyset ut. Det er altså den evige, allseende, treenige Gud i Himmelen som sender oss sitt guddommelige lys.
Rød er fargen for blod, hjerte og ild — Kristi blod, Guds kjærlighet og den Hellige ånds ild.
Jørgens opprinnelige idé var å male bakveggen hvit med en blå kanal ovenfra og ned, som en kanal fra Gud til oss i Hans kirke på jorda. Selv om vi gikk bort fra maling av veggen ligger symbolikken fortsatt der i den åpne kanalen i rammas topp. Det går en kraftstråle fra Himmelen og ned til Jesus og disiplene.
Maleriet skildrer nattverden, og er lagt til det øyeblikket Jesus kunngjør at en av disiplene skal forråde han. Samuelsen forteller at han har forsøkt å gi disiplene litt ulike reaksjoner, basert på hva man vet om deres personlighet.
I venstre hjørne står vaskefatet som Jesus nettopp har brukt for å vaske disiplenes føtter. Buene i taket illustrerer en type byggeteknikk som kan ha blitt brukt i det lokalet Jesus faktisk innstiftet nattverden.
Bak i bildet gjennom vinduet skimtes Getsemanehagen, en blodmåne, samt tre tynne sypresser som har åpenbar symbolikk til Golgata.
(Tekst og bilder ble først publisert i vårt menighetsblad nr 2, 2019)
Oppdatering: 14. desember 2020 ble ramma løftet oppover for å få bildet bedre frem. Samtidig fikk vi montert spoter for belysning. Bildet er oppdatert.