Skjervøy kirke er Nord-Hålogalands eldste bevarte trekirke, og var et ledd i Thomas von Westens finnemisjon anno 1728.
Kirkekunst, nå oppbevart i Oldskassamlingen i Oslo, viser at det rundt 1500 stod ei kirke på Skjervøy. På ei altertavle er de katolske helgene St.Maria, St.Olav, St.Sunniva og St. Clemens skåret ut og malt. I tillegg fantes det i Skjervøy kirke to treskulpturer av St.Mikael og St.Anna. Helgenfigurene hadde rollen som menneskenes forbedere hos Gud. Kilder fra 1660-tallet tyder på at denne kirka stod til nedfalls og ble erstattet med nytt kirkehus.
Av Finnemisjonens far Thomas von Westen fikk kvene Hans Michelsen i oppdrag å bygge ei ny og større kirke. Et år senere stod kirkehuset i 1728 ferdig for en menighet som nå ikke skulle bestå av norske kystboere, men og de tallrike samer og kvener innover i Kvænangen, Nordreisa, Lyngen og Kåfjord. I eldre tid var kirkebesøk påbudt, og fravær fra gudstjenestene ble bøtelagt. Folk med lang vei fra inne i fjordene og ute på øyene, overnattet i små kirkestuer i strandkanten nedenfor kirka. Slik ble kirkestedet et sentralt samlingspunkt med bygdetreff ute på kirkebakken, også utenom gudstjenesten.
Skjervøy kirke fra 1728 er bygd som en mellomting mellom ei lang- og ei korskirke, lik mange av de andre nordnorske kirker. Byggematerialet var furu fløtet ned Reisadalen og ut til Skjervøy, med tak av rød pannestein innkjøpt i Bergen. I 1777 fikk kirka bygd sitt nåværende løksformede tårn hvor kirkeklokkene nå henger. Kirka ble på 1950-tallet restaurert av Riksantikvaren tilbake til 1700-talls stil mht. vinduer og inventar som ei altertavle fra 1664, lysekroner fra tiden 1670-1784 og en prekestol fra 1777. Skjervøy kirke er i dag fredet, og som den eldste bevarte trekirka i Nord-Hålogaland pålagt strenge restriksjoner mht. restaurering fra Riksantikvaren.
Om orgelet i Skjervøy kirke
Om altertavla i Skjervøy kirke